Denne siden har vi skrevet til ferske smeder som skal lage sin første kniv.

Først litt generell informasjon om knivstålet vi selger:  Knivstål klippes av valsede plater. Under valsing blir materialets korn derfor dratt ut i valseretningen. Alt knivstål vi selger er klippet på langs av valseretningen!

- for at din kniv skal bli så bra som mulig.

"Jeg har sett på TV at de lager damaskusstål. Det vil jeg prøve."

Smiutstyr.no er i kontakt med mange kunder som ønsker å starte med smiing. Det er ganske vanlig at de har sett videoer på nettet eller på TV og ønsker å prøve denne fantastiske hobbyen. Da ganske typisk at de har begrensede med kunnskaper om materialer hvordan du smir, men de gjerne gå rett på å lage sin egen kniv av damaskusstål.

At det er så stor interesse for dette synes vi er er kjempeflott. Det er derimot gjerne ikke så enkelt som det ser ut på TV. Det krever både utstyr, kunnskap og ferdigheter for å nå dit. Dette kan alle klare om de vil sette seg inn i dette, er nøye nok og har tolmodigheten som kreves.

Ofte kan det være lurt å begynne med noe enkelt for å lære seg å kjenne verktøyet og materialene før du smir en komplisert kniv.

På denne siden oppsummerer vi det vi vi ofte forteller når vi snakker med uerfarne som ønsker å smi - så flere kan få denne informasjonen så de lettere kan nå sine mål.

De ulike produksjonsmetodene

Om du skal lage din egen kniv må du først bestemme hvilken produksjonsmetode du ønsker å benytte.

Det er da nyttig å kjenne til de mest brukt metodene for å lage kniver.

"Stock removal"

Stock removal eller slipemetoden er nok dette er den minst kompliserte metoden for å lage din første kniv.

Den er tidkrevende og du utnytter ikke materialet særlig godt, men du får en fullgod kniv.

Med metoden er det mulig å lage sin egen kniv med minimalt med verktøy og utstyr. 

Slik gjør du: 

- Start med et stålemne som er stort nok til kniven du ønsker.

- Fil, slip eller puss ditt knivblad til ønsket fasong.

Et godt stål til denne metoden er 80CrV2 da det finnes i mange ulike størrelser.

For å herde ditt knivblad kan du enten sende det for herding til noen som gjør slikt eller du kan gjøre dette selv.

Skal du gjøre dette selv må du ha tilgang til en varmekilde som er i stand til å varme ditt knivblad til ca 800 grader.

Vi har beskrevet prosessene: Normalisering - herding og anløping nederst på denne siden.

Smi kniv av helstål

Det å smi et knivblad av helstål er beslektet av "stock removal" metoden, men her former du ditt knivstål plastisk.

Hele knivbladet lages av ett og samme stålemne.

Men her varmer du opp knivbladet, pakker det og former det mens det er rødglødende til ønsket fasong.

Det å pakke stålet gjøres ved å slå på det over hele stålets flate så selve materialet blir pakket sammen. Denne pakkingen komprimerer materialet og forbedrer materialegenskapene til din kniv.

Deretter smir du ut knivens tange, knivtupp og former til knivens egg til ønsket fasong.

Normaliser - herde og anløp som beskrevet nederst på denne siden.

Det å smi kniver av helstål er nok den vanligste metoden blant dagens hobbysmeder.

Om vi går til Sverige er det tilnærmet utelukkende denne metoden som benyttes. 

Laminerte knivblad

Det å lage laminerte kniver er en urgammel tradisjon. Teknikken er over tusen år gammel og består i å smisveise et bløtt ikke herdbart stål utenpå et herdbart eggstål.  

Det er en metode som krever at du har en varmekilde som kan gå opp i sveisetemperatur (ca 1200 grader) pluss en del ferdigheter og den er relativt tidkrevende, men resultatet blir en sterk kniv som holder skarpheten i eggen godt og du bruker minimalt av eggstål som er dyrere enn bløtstål.

Om du går på messer og ser flotte kniver laget av dyktige norske knivsmeder er det etter alle solemerker denne metoden de har benyttet.

Det er skrevet massevis av bøker kniver og tradisjoner i de ulike av landets regionener. Dette med kniv er en svært viktig del av vår tradisjon og da står laminatkniven fjellstøtt i norsk knivtradisjon.

Det å lage kniver med laminatmetoden er i dag en særnosk tradisjon. Om vi bare går til Sverige lages kniver i liten grad med denne metoden.

Hvorfor det er slik antar vi er på grunn at vi i tidligere tider var en nasjon med begrensede resurser og tilgangen på godt stål var nok også dårlig.

Det ble da brukt ekstra tid i smia som det gjør med å benytte denne metoden for å spare på det man hadde av godt stål.

I tillegg er det nok slik at stålkvalitetene på herdbart stål har blitt vesentlig bedre opp gjennom tiden.​

En annen faktor er nok også at herdbart stål i tidligere tider var mindre seigt enn det er i dag. Ved å bruke bløtstål på sidene som støttet den sprø eggen reduserte man faren for at kniven brakk.

Et vanlig stål til lamineringsmetoden i dag er AISI1095 eller UHB20C som det også kalles og til omleggsjern har Smiutstyr.no også dette.

Det er verdt å merke seg at dette med å legge bløtstål på knivens sider gjøres på ulikt vis.

- noen foretrekker å legge en flatstålbit på hver side av eggstålet og sveise sammen. Med denne metoden blir eggstålet synlig tvers gjennom kniven.

- Noen foretrekker å pakke eggstålet inn i en vinkel og så brette dette sammen. Det bløte stålet dekker da alt foruten eggen. Dette kalles for lamineringsmetoden med bløt nakke.

Her er et eksempel på en framgangsmetode for å lage en kniv med lamineringsmetoden med bløt nakke: 

- Begynn med en bit 20x3 UHB20C som er 70mm lang.

- Varm opp eggstålet til det er rødglødene og smi til tuppen på kniven. Børst stålet godt med en stålbørste mens det er varmt så det er fritt for glødeskall.

- Sag av en 70mm lang bit av omleggsjernet, og fil eller slip inni omleggsjernet så du får en overflate som sveisen biter godt på.

- Varm opp omleggsjernet til det blir rødglødene og legg eggstålet inni med knivens tupp mot vinkelens rygg. La eggstålet stikke 1cm ut av omleggsjernet så eggstålet rekker inn i knivens skaft.

- Varm opp pakken til den er gul og pakk det hele sammen så bra som mulig. Husk å smi på kant så du ikke får en lomme over eggstålet.

- Varm opp til orange farge og dryss på rikelig med borax. Varm videre så boraxen flyter ut og "karamelliserer" hele kniven.

- Varm opp pakken til den blir nesten hvit og skyter ut sine første sveisestjerner. Kniven er nå varm nok til å sveises. Ta pakken raskt bort på ambolten og påfør slag på begge sider av kniven og over hele sveiseflaten. Også på høykant. Smi ut i lengderetning til kniven når orange farge. Øk kraften i slagene etter hvert som pakken avkjøles.

- Det er en fordel om du smir bladet så det blir tynnere og tynnere mot knivens spiss.

- Fjern omleggsjern i knivens tupp der det ikke er eggstål og smi ut knivens spiss, tange og egg.

Lage kniv med mønstersmiing/damaskussstål

Noe av det mest populære blant dagens hobbysmeder er nok det å smi sin egen kniv med møsnsterstål eller damaskusstål.

Dette blir en personlig kniv og det er lett å se at dette ikke er en masseprodusert rimelig kniv fra østen. Mange kan lett la seg imponere om du viser fram en slik kniv og på mange måter er dette selve motvekten til bruk og kast samfunnet vi lever i i dag. Et objekt skapt av egne hender - for å vare.

I forhold til de andre metodene beskrevet over får ikke mønstersmidde kniver noen bedre egenskaper. Dette er estetikk og her er utallige mulighetene for å lage spektakulære kniver. 

Det å lage sitt eget damaskstål eller mønsterstål for hånd går helt fint så lenge du begrenser deg til litt mindre stålstykker.

Smeder som har tilgang på maskinhammer, hydraulisk presse eller friksjonspresse smir gjerne med 30mm til 40mm brede stålbiter fra 100 til 250 i lengde og stabler på typisk 10 stålbiter.

De som smir for hånd smir gjerne av 20mm brede stålbiter i lengder på ca 100mm.

En stabel på 3 til 4 biter blir 10 til 12mm høy og dette pleier være overkommelig å smi ut for hånd, brette sammen, vri og gjøre alt du ønsker til du får det ønskede antall lag og mønster.

Deretter smir du ut bladet ønsket fasong. Her er det bare fantasien som setter grenser.

Slik gjør du:

- Lag deg en stabel av ønsket stål, dimensjon og høyde. Populære stål til dette er UHB20C og 15N20.

- Noen velger å legge en sveiselarve på hver av sidene med et elektrisk sveiseapparat for å lettere få en god essesveis.

- Varm opp til orange farge og dryss på rikelig med borax. Varm videre så boraxen flyter ut og "karamelliserer" hele pakke.

- Varm opp pakken til den blir nesten hvit og skyter ut sine første sveisestjerner. Pakken er nå varm nok til å sveises.

- Ta pakken raskt bort på ambolten og påfør slag på begge sider av kniven og over hele sveiseflaten. Også på høykant og bank på pakken til den mister smitemperatur. 

- Varm igjen og smi ut til ønsket lengde.

- Kapp og slip bort sveisen fra sveiseelektrodene.

- Legg dobbelt og gjenta så mange ganger du selv ønsker.

- Smi ut til et knivblad og følg beskrivelsen for normalisering - herding - anløping som beskrevet under.

Kniven må og etses for at ditt mønster skal komme fram. Dette har vi skrevet om på denne siden.

Canister damascus stål

Canister damascus stål er en ny produskjonsmetode. Bare det at det ikke finnes et godt norsk ord på teknikken vitner om dette. Om noen har et godt forslag til et godt norsk ord er det bare til å tipse oss så skal vi gjerne ta dette i bruk.

Metoden går i korte trekk ut på å fylle en metallbeholder med stålbiter, for så å varme dette opp til sveisetemperatur og så påføre en ytre last på beholderen så innholdet pakkes sammen til ett stålstykke.

Beholderen fjernes så og du står igjen med bare innholdet i beholderen.

Det sies "på nettet" at dette startet med at en arbeider i en mekanisk bedrift ville nytte metallsponet som ble kastet og oppdaget at det kunne lages mønster om ulike metaller ble kombinert med canister damascus som produksjonsmetode.

Og da industrien startet å lage fint stålpulver på 80 og 90 tallet til sintring ble dette etterhvert tilgjengelig for knivmakere.

Dette nye materialet ga et hav av muligheter og man kunne nå lage mønster på en helt ny måte.

Mønster ble gjerne laget med et metall som gir god kontrast (f.eks nikkel) og så fyller man ut tomrommet i beholderen med fint stålpulver. Jo finere stålpulver du har, jo lettere er det å få dette til å fylle tomrommene som dannes.

Stålpulveret Smiutstyr.no selger i dag har kornstørrelse mellom 45 til 150my eller 0,045 til 0,15mm. Dette er omtrent som melis og er svært finkonet.

Det er fullt mulig å lage en kniv med et komplekst mønster som også har gode mekaniske egenskaper.

Mere om canister damascus kniver på denne siden. https://knifesteelnerds.com/2019/08/19/the-history-of-powder-metals-in-damascus-steel/

Om du vil prøve denne teknikken er det å foretrekke å ha tilgang til en maskinhammer eller en hydraulisk presse. Det er mulig å prøve å smi dette ut for hånd med firkantrør på 25x25mm, men litt av poenget med metoden er for å få et dekorativt mønster. For å ha plass til å lage dette mønsteret er gjerne 50x50 firkant å foretrekke. Å smi et slikt tverrsnitt er ikke lett for hånd.

Slik gjør du:

- Start med en beholder av egnet størrelse. Firkantrør er det vanligste å bruke. https://www.smiutstyr.no/produktside/firkantr%C3%B8r-500mm-lengde

- Lag bunn din beholder og sveis denne tett. Du kan enten sage ut en platebit til bunn eller sage bort tre av sidene i ditt firkantrør og brette inn en side som en eske. 

- Påfør et slippmiddel i beholderens innside. Om du ikke påfører slippmiddel vil beholderen sveises fast til innholdet i beholderen. Skal du da fjerne den må den slipes eller sages bort og dette er tungvint. 

Titanoksid er et effektivt slippmiddel som hindrer fastsveising. Smiutstyr.no selger små beholdere med titanoksid som er blandet med et løsemiddel med kort tørketid.

https://www.smiutstyr.no/produktside/slippmiddel-20ml

- Fyll opp dun beholder med ønsket innhold. Her er det bare fantasien som setter grenser og du kan designe din helt egen kniv. Men bruker du for mye bløtt jern får din kniv mekaniske egenskaper deretter.

Vanlig fyllstoff i beholdere er: utrangerte motorsagkjeder, kuler eller ruller fra gamle lager, gamle filer med mer.

- Fyll tomrom med ønsket stålpulver. 

https://www.smiutstyr.no/produktside/st%C3%A5lpulver

- Sveis lokk på din beholder. Husk å påføre slippmiddel også på ditt lokk la det være et lite hull så luft kan evakuere.

- Varm opp til smitemperatur og smi ut til ønsket fasong.

- Fjern beholderen med å skjære den bort med vinkelsliper eller lignende.

- Smi ut din kniv og herde og normaliser som en vanlig kniv.

Normalisering

Før herding er det viktig at du normaliserer, gjerne 3 til 4 ganger for å redusere spenningene i stålet til et minimum.

Dette gjør du ved å varme opp stålet til orange farge og la bladet luftkjøle.

Gjenta tre ganger.

Grovslip bladet, men unngå å slipe eggen tynnere enn 2mm.

Herding

Dette med herding av stål er et helt eget fagfelt. Det finnes utallige ståltyper som krever ulik behandling, og like fasonger krever igjen ulik behandling, kjølemedie anløtingstider og temperaturer osv

Rustfrie stål krever nøyaktig temperatur som går i en sekvens og at de ikke eksponeres for oksygen under herdingen. Dette krever en herdeovn og kostbart utstyr. Mange ønsker derfor hjelp med dette og det kan du lese mer om på denne siden. 

Men om du skal herde en kniv av stål som er enkle å herde kan du i all sin enkelhet følge denne sekvensen.

Når du skal herde, varm stålet igjen til orange farge. Du kan kontrollere temperaturen ved å teste med en magnet. Når stålet begynner å bli umagnetisk begynner det å bli varmt nok, men her er det variasjoner fra stål til stål. Pass på at stålet har riktig temperatur over hele bladets lengde.

Dypp bladet i herdeolje som er oppvarmet til ca 70 grader og rør i oljen minst 15 til 20 sekunder.

Anløping

Anløping av knivblad kan gjøres i en vanlig stekeovn. 200 til 250 grader i en time er passelig. Avkjøl bladene til de knapt kan holdes i hendene og repeter.

For å lettere bestemme om du har riktig temperatur kan du bruke IR termometer eller slipe blankt et lite område på kniven.

Stålet vil endre farge fra ca 180 grader, alt etter ståltype.

Anløpiningstemperaturen han variere etter ståltype og hva bladet skal brukes til.

Det å anløpe lengre enn en time har liten effekt. Anløp heller flere ganger eller øk temperaturen. Det meste av spenningene slippes ved en gitt temperatur de første 10 minuttene, så går det langsommere og langsommere til det stopper helt opp.

Anløper man med for lav temperatur blir bladet sprøtt og kan sprekke. Ved for høy temperatur vil stålet bli for bløt og eggen vil ikke beholde sin skarphet.

Alt etter bruksområdet på en kniv han hardheten variere mellom 55HRC og opp mot 63HRC.

Dette kan måles med Smiutstyr.no sine hardhetstester filsett.

Avslutningsvis slip til egges så den får ønsket skaphet. Pass på så ikke eggen blir så varm at herdingen går ut. Om du sliper vått unngår du denne problemstillingen.