Denne siden har vi skrevet til ferske smeder som skal lage sin første kniv

Smiutstyr klipper selv knivstål fra valsede plater på eget lager. Under valsingen strekkes materialets kornstruktur i valseretningen, noe som påvirker styrke og egenskaper i det ferdige bladet.

Knivstålet vi selger er derfor klippet langs valseretningen. Dette gir best mulig utgangspunkt for en sterk og stabil kniv.

Det kan forekomme at vi selger kappbiter som er klippet på tvers av valseretningen. Disse er alltid tydelig merket.

Alt dette gjør vi for at din kniv skal bli så bra som mulig.

«Jeg vil lage damaskusstål!»

Mange som tar kontakt med oss har sett videoer på nett eller TV og ønsker å prøve seg på damaskus med én gang.

Det er flott at interessen er stor – smiing er en fantastisk hobby.

Samtidig er det viktig å være realistisk. Damaskus krever både utstyr, kunnskap og erfaring. Det ser ofte enklere ut på skjerm enn det er i praksis.

Alle kan lære dette – men det krever tålmodighet og trening. For mange er det lurt å starte med en enklere metode for å bli kjent med verktøy, varme og materialer før man går løs på mer avanserte prosjekter.

Nedenfor finner du en oversikt over de vanligste metodene for å lage kniv.

Ulike metoder for å lage kniv

1. Stock removal – slipemetoden

Dette er den enkleste måten å lage sin første kniv på. Metoden er tidkrevende og gir noe mer materialsvinn, men du kan lage en fullgod kniv med relativt lite og enkelt utstyr.

Du starter med et stålemne som er stort nok til kniven du ønsker. Deretter filer, sliper eller pusser du frem formen.

Et godt nybegynnerstål er for eksempel 80CrV2, som finnes i mange dimensjoner.

Når bladet er ferdig formet, må det herdes. Du kan enten sende det bort til profesjonell herding, eller gjøre det selv dersom du har en varmekilde som kan varme stålet til rundt 800 °C.

Prosessen med normalisering, herding og anløping er beskrevet på herdesiden vår.

https://www.smiutstyr.no/herding-av-st%C3%A5l

2. Smi kniv av helstål

Denne metoden ligner på stock removal, men her former du stålet plastisk mens det er varmt. Hele bladet lages av ett og samme stålemne.

Du varmer stålet til rødglødende temperatur og former det med hammer. Først «pakker» du stålet ved å slå jevnt over flaten. Dette komprimerer materialet og kan forbedre egenskapene. Deretter smir du ut tange, rygg, spiss og egg.

Dette er trolig den vanligste metoden blant hobbysmeder i dag. I Sverige brukes denne metoden nesten utelukkende.

3. Laminerte knivblad

Laminering er en gammel og viktig del av norsk knivtradisjon. Metoden er over tusen år gammel og går ut på å smisveise et hardt eggstål mellom eller inni mykere stål.

Fordelen er at du får en hard egg som holder skarpheten godt, samtidig som sidene gir styrke og seighet. Samtidig sparer du på det herdede stålet, som ofte er dyrere.

Metoden krever at du kan komme opp i sveisetemperatur (rundt 1200 °C) og behersker essesveising. Den er mer krevende og tidkrevende enn de to foregående metodene, men gir svært gode og tradisjonsrike resultater.

I Norge står laminatkniven sterkt. I Sverige brukes metoden i langt mindre grad. Historisk kan dette ha sammenheng med ressursmangel og behov for å utnytte godt stål best mulig.

Vanlige eggstål i dag er for eksempel UHB20C (AISI 1095).

4. Mønstersmiing / Damaskusstål

Damaskus er svært populært blant dagens hobbysmeder. Resultatet blir en personlig og dekorativ kniv med unikt mønster.

Det er viktig å være klar over at damaskus ikke nødvendigvis gir bedre egenskaper enn en godt smidd kniv i monostål. Dette handler først og fremst om estetikk.

For håndsmiing anbefales mindre dimensjoner, for eksempel 20 mm brede biter i rundt 100 mm lengde. En stabel på 3–4 lag er overkommelig for hånd. Har du maskinhammer eller hydraulisk presse kan du arbeide med større dimensjoner og flere lag.

Etter at lagene er smidd og brettet ønsket antall ganger, formes bladet som vanlig.

Til slutt må kniven etses for at mønsteret skal komme frem og dette er beskrevet på denne siden.

5. Canister damascus

Canister damascus er en nyere metode. Her fyller du en stålbeholder (ofte firkantrør) med ulike stålbiter og stålpulver, varmer det til sveisetemperatur og presser eller smir det sammen til én massiv blokk. Deretter fjernes beholderen.

Metoden åpner for svært komplekse mønstre og gir mange kreative muligheter. Stålpulver med fin kornstørrelse (for eksempel 45–150 mikron) fyller hulrom effektivt og gir et tett resultat.

Denne teknikken egner seg best med maskinhammer eller hydraulisk presse, særlig dersom du bruker større tverrsnitt som 50x50 mm. Mindre beholdere kan smies for hånd, men det er fysisk krevende.

Til slutt

Uansett hvilken metode du velger, må kniven normaliseres, herdes og anløpes korrekt for å få gode egenskaper.

Vårt råd til deg som er ny: Start enkelt. Lær deg å kontrollere varme, hammer og sliping. Bygg erfaring steg for steg.

Damaskus og avanserte teknikker kan komme senere – og når du først mestrer grunnleggende smiing, blir også de mer avanserte metodene både morsommere og mer vellykkede.

Herding og anløping beskriver vi på denne siden: